Det var tilbake i 2008 at mesterkokk Eyvind Hellstrøm og hans hovmester Gregory Paul tok meg med til fiskehandler Fredrik Møller i Sandvika. Men denne gangen var det ikke fisk vi skulle handle – jeg skulle bli introdusert til tørrmodnet kjøtt. Noen år tidligere hadde jeg blitt kjent med Wagyu-kjøtt og andre unike europeiske produsenter. Selv om Wagyu senere har imponert meg i mange sammenhenger, var det på den tiden kjøttet fra Dario Cecchini i Panzano og entrecôtene i Frankrike som var i en klasse for seg.

Denne dagen i 2008 kjøpte jeg med meg et stykke entrecôte som skulle bli til åtte perfekte biffer. Vi var seks personer til middag, men det var fortsatt tidlig på dagen, så jeg bestemte meg for å prøvesmake. Jeg varmet opp litt olje og smør i pannen, la en biff på da den var varm, og stekte den «saignant» – rødt med en kjernetemperatur på 50-52 grader. Jeg brukte bare salt under stekingen, og da kjøttet var ferdig, la jeg det til hvile før jeg drysset på Sarawak-pepper.

Jeg klarte ikke å vente lenge nok før jeg skar av en bit og smakte. Smaken eksploderte i munnen som en høytrykksspyler – det var ren nytelse. Jeg kunne ikke annet enn å stønne: «Holy fuck!» Uten å vente på et svar, tok jeg noen flere biter. Deretter ringte jeg Fredrik Møller. Han svarte: «Æ tenkte du ville ringe. Du lurer på hvor kjøttet kommer fra?» «Ja,» svarte jeg. «Det er ei gammel melkeku fra Vestlandet, Norsk Rødt Fe (NRF), som jeg har tørrhengt i seks uker etter mørning. Hva synes du?»

Jeg var i sjokk – dette var det beste kjøttet jeg noen gang hadde smakt. Hjernen og hjertet mitt glemmer ikke slike opplevelser.

Noen år senere fikk jeg den samme følelsen igjen da Egil Nordeide på Maschmanns anbefalte meg deres versjon av NRF-kjøtt, denne gangen ytrefilet. Jeg må innrømme at jeg alltid har styrt unna ytrefilet i Norge, men denne gangen ble jeg overbevist. Hver gang jeg ser det i disken på Maschmanns, blir middagsplanene endret der og da.

Jeg har for vane å beskrive noe jeg liker som «det beste jeg har smakt i hele mitt liv,» og familien min er blitt vant til det. Det handler om glede og respekt for produsenten, som leverer kvalitet hver gang. Dette kjøttet fra Førde, Norsk Rødt Fe, er akkurat en slik opplevelse. I en verden med mange ulike raser og kjøttstykker, er det verdt å gi NRF en sjanse. Dette er min kjærlighetserklæring til lokal mat.

Stikkord:

Eyvind Hellstrøm er etterhvert blitt TV-stjerne, men er fremdeles den mesterkokk-legenden han fortjener å være.

Fredrik Møller har ikke lenger fiskebutikken i Sandvika, men lager verdens beste røykelaks på den gamle Fiskehallen i Oslo. Norges desidert beste røykelaks, pluss en del andre produkter fra havet. Han er helt RÅ på dette. Sjekk: http://Thesmoker.no

Gregory Paul, var en av de yngste hovmestere i Frankrike på en 3-stjerners restaurant, da Eyvind Hellstrøm ble kjent med han, og tok han med til Bagatelle i Oslo. Han er en ekstremt kunnskapsrik gastronom på alle områder; vin, ost, mat osv. Helt rå, og en fantastisk person. Han har vært med i mange TV-serier som dommer i MasterChef mm.

Egil Nordeide, mesterkokk fra utallige topp restauranter i Norge og Japan, og idag ferskvaresjef på Maschmanns, en av Norges beste Kulinariske butikker.

Norsk Rødt Fe ( NRF); https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/historien-om-den-verdensberomte-kua/