Jeg har lurt meg med på et barseltreff for å utforske moderne jenters forhold til vafler, som kanskje er den mest tradisjonsrike baksten vi har i dette landet. Etter alle mulige dietter og slankehysteri, kunne man jo anta at en god vaffeloppskrift som inneholder helmelk og godt smør, er tabu.

Likevel fortæres det nærmere 87 millioner vaffelplater årlig, og til tross for inntoget av alskens eksotiske bakervarer som croissanter og cupcakes, er og blir vafler en klassiker.

– Det er umulig å ikke kose når det serveres vafler, sier den ene mammaen og jentene nikker i kor.

Den nordiske vaffeltypen er svensk

25. mars er den internasjonale vaffeldagen og vi har god grunn til å feire en århundrer lang tradisjon. Vi nordmenn simpelthen elsker vafler. Men uansett hvor urnorsk vaffelen kan synes å være, er også dette en importert tradisjon. Den nordiske vaffeltypen stammer nemlig fra Sverige, likevel er det nordmenn som ligger soleklart på toppen i vaffelspising i dag. Dagen sammenfaller med Maria Budskapsdag, datoen hun fikk vite  at hun var gravid med Jesusbarnet, nøyaktig 9 måneder før julaften. Man kunne tro at det var en ren tilfeldighet, men det spekuleres faktisk i at ”Vår frues dag” som det heter på svensk, har blitt til ”Vaffeldag” på grunn av slurvete språk og brede dialekter. Selv om dette høres i overkant kreativt ut, har denne dagen blitt feiret med kakespising i århundrer. Derfor syns jeg det var en glimrende ide å være med på et barseltreff med nybakte mødre, når jeg nå skulle utforske damenes forhold til vaffeltradisjonen. På veien dit stikker jeg innom en jernvarehandel for å kjøpe meg et vaffeljern, og går selvfølgelig for det som er best-i-test, nemlig Wilfa vaffeljern.

Det er lite, lett å håndtere og garanterer sprø vafler, noe som er et absolutt krav til en skikkelig god vaffel.

Jentene har laget røren klar og begynner i steke idet jeg ankommer. Lukten av vafler brer seg ut i rommet, og igangsetter en strøm av deilige vaffelminner fra mors kjøkken.

– Mmm, nystekte vafler med masse syltetøy og brunost. Det er som å komme til himmelen, det, sier en mamma, mens alle begynner å snakke i munnen på hverandre om hvilket pålegg de foretrekker av brunost, rømme, syltetøy, smør, eple og kanel. Diskusjonen fortsetter og meningene er mange, men en ting er de enige om: tradisjonen fra Moss hvor man spiser pølse i vaffel, den kan de spare seg for.

– Jeg syns at vafler har vært umoderne en stund, men at det nå har fått en renessanse. Eller kanskje det bare handler om at jeg selv har blitt voksen…sier en. -Eller at du begynner å bli gammel, skyter en av de andre jentene inn. Jentene ler i kor og stemningen er god. Det er tydelig at mammaene har funnet tonen, til tross for at de er tilfeldig satt sammen av helsestasjonen.

– Det var litt sånn: Vær så god, her har du lekekameratene dine for det neste året. Men vi har vært heldige, og liker faktisk hverandre. Jentene ler igjen, mens en annen føyer til med teatralsk stemme, og legger armen rundt sidemammaen: – Yes, vi er venner for livet. Stemningen er avslappet, og latteren sitter løst med rom for både ironi og humor. Jentene avliver myten om at barseltreff er et sted hvor man sammenligner seg selv og barna med hverandre, og konkurrerer om å være den flinkeste mammaen.

– Jeg mener at vafler aldri har gått av moten. Det er tvert imot alltid en hit. Alle elsker vafler. Har du noensinne møtt noen som takker nei til et sprøstekt vaffelhjerte med hjemmelaget syltetøy, liksom? Det mennesket burde i så fall ta en tur til legen, sier hun og jentene ler hjertelig igjen.

– Vafler er gjerne noe man forbinder med barndommen og besteforeldre, og derfor er det kanskje naturlig at den tradisjonen tas opp igjen når man selv blir mamma. Vi som befinner oss i ammetåka, og bruker mesteparten av tiden på å amme, bysse og skifte bleier, vi trenger noe lettvint og kaloririkt å kose oss oss med. Det fortjener vi. Og få ting er så lett å lage, og skaper så mye kos som vafler.

Alle jentene er enige om at sprøhet er viktig for vaffelkvaliteten.

– Jeg er overrasket over hvor mye vaffeljernet faktisk spiller inn, og trodde røren betydde mer, sier en mamma og avslører samtidig at denne røren er en posevariant. Med dette vaffeljernet er man garantert sprø vafler på grunn av luftehullene langs sidene, også sier den fra når vaflene er ferdige. Dessuten følger det med en øse, som gir akkurat passe mengde røre til hver vaffel. Slik at selv en travel mamma i ammeåka, kan lage verdens beste vafler.

Jeg forlater jentene i vaffelhimmelen og setter turen hjemover. På hjemturen tenker jeg på hva vafler har betydd for meg. Alle turnéstoppene på Vollan gjestestue utenfor Tromsø, har med årene blitt erstattet med Upper Crust på Gardermoen. Der har de alltid nystekte vafler med brunost, og sammen med en svart kaffe, garanteres jeg en god start på reisen, men det slår selvfølgelig aldri mors nystekte vafler.

Av Jørn Hoel