Påsken sto for dør, og i heimen diskuterte vi ulike menyer, da lammekjøtt ble et betent tema.

Min kone kommer fra Stavanger, og vi har ofte diskutert hvor det beste lammet kommer fra. Heldigvis kan jeg vise til målinger og konkurranser hvor Lyngen-lammet fra Troms troner suverent på topp. Dermed har diskusjonen stilnet, inntil denne påsken. Kona mi hadde fått sånn lyst på lamme-frikassé, mens jeg ville tilberede den delen jeg foretrekker best: carrè. For øvrig ingenting å gjøre med at jeg digger bøkene til spionforfatteren John Le Carrè, annet enn at vi begge er tradisjonelle, macho-menn.

Etter å ha levd med meg et tiår, vet hun å trykke på de rette knappene for å få det som hun vil. Så hun fulgte opp med å påstå at den ”beste frikassèen i verden» var morens, den er ”fra en annen planet”. Hun mente til og med at jeg burde spørre moren til råds?! Slik fortsatte hun å messe uten tanke på mine kokke-følelser eller sin egen sikkerhet, mens hun låste blikket mitt ertelystent. Hun visste at dette ville starte tidenes kokkeraseri, og derav lede påskemenyen i hennes retning.

Lettlurt som jeg er, gikk jeg fem på. Til tross for at jeg gjorde det jeg kunne for å holde igjen min nordnorske lava, levde som vanlig, glosene sitt eget liv. -Æ skal da for helv…e vise dæ kæm som lage verdens beste lammefrikassé. Bare vent, æ skal lage en gourmet-versjon som vil få hennes til å ligne en bleik rett-i-koppen-suppe, og Hellstrøm til å rødme av misunnelse. Den skal nok sette en stopper for denne diskusjonen en gang for alle. Ok, avsluttet jeg med hyttet hånd? – Fint, svarte min meget diplomatiske kone, og mer ble det ikke sagt den ettermiddagen.

Etter å ha trampet fra meg i 40 minutter på tredemølla, gikk jeg i gang med å finne den rette oppskriften på min lammefrikassé. Motivert av konkurranseinstinkt og såret stolthet, begravde jeg meg i kokebøkene mine på leting etter gull-lammet. Jeg saumfarte oppskriftene, og fikk rablet ned noe som ble en skisse på vinner-oppskriften. Nøkkelen var dill. Selv har jeg aldri vært særlig fan av denne urten, derimot noterte jeg meg tidlig i forholdet til min kone, at dill var noe hun likte godt.

-Det skal jeg nok raskt plukke av henne, tenkte jeg, -få henne på bedre tanker. Jeg vet at kona mi tenkte det samme om mine herretruser. I ettertid har hun sagt at det var første gang hun ble oppmerksom på aldersforskjellen oss imellom. Menn på hennes alder brukte boxershorts. -Pøh! Gjett hvem som har måttet revurdere sitt syn på sexy mannerumpe?

Svigermors lammefrikassé var i full gang med å lage krøll på både topplokket og påsken, da min 6-årige datter stakk hodet inn på kjøkkenet og sa på tilgjort Tromsø-dialekt at hun kunne tenkt seg svigermors lammefrikassé til middag. Jeg skjønte raskt at kona hadde tirret henne til å slå inn en ekstra spiker i frikassé-kisten min, men jeg bevarte fatningen.

Det holdt på å boble fullstendig over da jeg ikke fant dillfrø på en eneste sjappe i Oslo by. Jeg var i ferd med å gi opp, da min tyrkiske venn på Tåsen frukt og grønt, foreslo at jeg skulle prøve Plantasjen. Joda, der hang det en liten pose blant andre blomster- og urtefrø. Snart kunne jeg gå i gang med min gourmet-lammefrikassé, som skulle få kona til å glemme både Stavanger, Viking, mamsen og dårlig lammekjøtt fra Vestlandet, en gang for alle.

Jeg svettet og bantes den tiden oppskriften tok. Heldigvis var det ikke skole dagen etter, for min datter satt og sov i stolen innen jeg var i mål. Men da frikassèen ble servert, var den verdt all krig i verden. Jeg lover, jeg ville tatt 10 000 krangler for dette påskelammet. Min kone holdt klokelig kjeft da minsten hyllet maten med å si at sausen var så god at vi burde ha fått utlevert hver vår skje. – Hah! ropte jeg som den dårlige vinneren jeg er, beruset på seier og rødvin. –Hvem er best i verden nå?! Jeg fikk ingen applaus av min kone denne gangen, hun syns muligens jeg dro den litt vel langt når jeg tok seiersdansen til ”Sexy back” av Justin Timberlake. Personlig tolker jeg det dithen at hun var fullstendig lam-slått.. Dårlig stemning til tross: Dette ble påskevinneren hos oss.


IMG_6197

Lam i dillsaus

I tillegg til en god oppskrift hadde jeg utsøkte råvarer fra Eide Handel i Tromsø, som har Norges beste lammekjøtt, Alpelam. Dette kjøttet vinner hvert år priser for beste dyr, og dermed beste kjøtt. Anbefales som det lille, store ekstra!

Noen praktiske saker med selve oppskriften: I denne resepten er hemmeligheten å gi kjøttet et oppkok, og deretter bytte vannet. Så starter man kokingen på nytt. Dette gjør at kjøttet får en mer elegant smak, for man fjerner urenheter og slaggstoffer i kjøttet. Man må også huske på å ikke koke fløten for lenge med buljongen, og heller ikke la dillen koke. Sistnevnte gir sausen en besk smak, og det vil man ikke om man ønsker å bevare påskestemningen rundt bordet.

For 4 personer

Du trenger:

  • 1 kg lammbog, skåret i terninger (2×2 cm). (Du kan bruke andre deler av dyret også. Jeg har prøvd med koteletter, og det er også godt.)
  • 2 ss salt
  • 2 bunter dill
  • 1 ss dillfrø ( fås bla. på Plantasjen)
  • 1 ss hele hvite pepper korn
  • 3 dl fløte
  • 3 laurbærblad
  • 2 ss smør
  • 4 ss hvetemel
  •  3 ss hvitvinseddik til smaking
  • 8 gulrøtter
  • 10 små tomater, delt i to (valgfri)
  • 4 neper
  • 3 vårløk eller purreløk
  • 1 klype sukker
  • salt, nykvernet hvitpepper
  • 8 stora melete poteter til  potetmos.

Slik gjør du:

  1. Skjær kjøttet i terninger. Ha salt over det og la det ligge 1 time før steking.
  2. Ha kjøttet i en stor kasserolle, og dekk det med vann, og kok opp.
  3. Løft av kjøttet og skyll kasserollen. Slik får man bort slaggstoffer i kjøttet.
  4. Ha kjøttet tilbake i kasserollen, dekk med vann igjen.
  5. Lag en krydderpose med dillfrø, laurbærblad og hvitpepper. Legg den i kasserollen og la kjøttet koke i 2 timer. Skumme av underveis med en spiseskje.
  6. Skjær grønnsakene i grove biter. Kok gulrøttene, nepene og purreløken i en separat kasserolle i 3-4 min. Skyll deretter grønnsakene i kaldt vann.
  7. Når kjøttet er ferdig, løftes det av og holdes varmt. Kok buljongen ned til ønsket styrke og mengde,  i ca. 30 min. Ha i fløte. Bland sammen hvetemel og smeltet smør, og visk det inn i buljongen.
  8. La buljongen koke ut, slik at du slipper hvetemelsmak i sausen. Smak til med eddik og litt sukker.
  9. Ha buljongen av varmen og legg i dillkvister. La den stå en liten stund. Den skal ikke koke, for da blir den besk. Ta bort dillkvistene, og legg i kjøttet, grønnsakene og tomatene, og masse finskåren dill, og server med nylaget potetmos.

IMG_6166

Kommenter gjerne

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Historier, Matopplevelse, Middag, Oppskrift

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,