Av og til er det jakten på noe nytt, lett og godt som begynner å røre på seg i hodet mitt. Særlig når kroppsvekta samtidig begynner å blinke med noen små, røde varsellamper: Hei, gutt. No må du faen mæ ta det litt med ro. Du trenger sunnere mat, gutten min. Og akkurat i dag fungerte de varsellampene usedvanlig godt. Et sted langt bak i hukommelsen banket også stemmen til fastlegen på. Han minnet meg vennlig – men bestemt – om at jeg ikke akkurat hadde bidratt til egen helseoppfølging da jeg glemte å dukke opp til avtalt legetime sist tirsdag.

Jeg hadde nettopp hatt kaffebesøk av en av landets aller beste gitarister, Hans Aaseth fra Hedemarken. Midt mellom kaffe, gitarprat og røverhistorier fortalte han, nærmest i en bisetning og med sitt sedvanlige smil, at han hadde deltatt i Norseman tre ganger. Jeg måtte tenke lynkjapt. – Norse… eh… man? Er det noe fra krigen? Jeg prøvde meg med en lett munter tone, men før jeg rakk å få noe særlig respons, hadde Hans dratt fram mobilen. Der dukket det opp en video av det som så ut som en blanding av idrett, galskap og frivillig tortur.

226 kilometer.

– Jørn, det heter Norseman Xtreme Triathlon. Han trodde kanskje jeg var ekspert på utholdenhet, siden jeg selv hadde stotret meg gjennom mitt eget 16-ukers helvete. Det tok omtrent ti sekunder før jeg skjønte at dette var noe helt annet. Først 3,8 kilometer svømming i Eidfjorden. Så 180 kilometer på sykkel over Hardangervidda. Og som om kroppen ikke allerede hadde sendt inn sin oppsigelse: et maraton på 42,2 kilometer, med avslutning opp mot Gaustatoppen.

Jeg kjente meg lettere anpusten bare av å se på videoen. Og begynte samtidig å glede meg til lunsj.

– Men fy faen, for et slit det må ha vært? Hans fortalte om treningen, forberedelsene og selve løpet. Om timene som må legges ned for i det hele tatt å stille til start på noe sånt. Vel spiller han raske løp på elgitaren, denne mannen. Alltid smilende og blid, slik mange kjenner ham fra husbandet i Allsang på Grensen. Men dette? Dette overrasket meg. Tre ganger Norseman. For en gutt. Eller mann, er vel mer riktig å si. Etter halvannen time med kaffedrikking og røverhistorier om Norseman Xtreme Triathlon, takket Hans for seg og gikk. Og der sto jeg igjen. Jeg skulle lage lunsj.

Etter å ha hørt om 226 kilometer med svømming, sykling og løping føltes det plutselig litt feil å finne fram fløten, baconet og stekepanna. De røde varsellampene blinket igjen: No, Jørn. No lage du faen mæ nåkka sunt.

Så det gjorde jeg. Og jaggu ble det godt også. Djevelsk godt, og rødt.

(Privat bilde Hans Aarseth og jeg på Allsang på Grensen)

KALD RØDBETESUPPE MED KEFIR OG RISTET BOKHVETE

Til 4 personer

En frisk, syrlig og lett rødbetesuppe med kefir, ingefær og sitron, toppet med sprø bokhvete, reddik, pepperrot og kjørvel.

Du trenger

• 1 kg rødbeter
• 1 løk
• 1 ss smør
• 25 g fersk ingefær, finhakket
• 1 liter grønnsaksbuljong
• salt
• nykvernet sort pepper
• sitronsaft etter smak
• 4 dl kefir
• 1 bunt reddiker
• 1 håndfull frisk kjørvel eller Estragon
• 1 dl bokhvetekjerner
• 4 ss revet pepperrot
• eventuelt litt smør og flaksalt til bokhveten

Slik gjør du

1. Kok rødbetene Skrell og skyll rødbetene og skjær dem i grove terninger. Skrell og hakk løken. Smelt smøret i en gryte og fres løken på middels varme til den blir blank og myk. Tilsett ingefær og rødbeter og la det frese et lite minutt. Hell over grønnsaksbuljongen og la suppen småkoke til rødbetene er helt møre, cirka 20–30 minutter.

2. Rist bokhveten Ha bokhvetekjernene i en tørr stekepanne uten olje. Rist dem på middels varme i 5–8 minutter mens du rører eller rister på pannen ofte. De er ferdige når de har fått en gyllenbrun farge og begynner å dufte nøtteaktig. Vil du gjøre dem ekstra gode, kan du ha i en liten klatt smør og litt flaksalt mot slutten og riste videre i 30–60 sekunder. Hell bokhveten straks over på en tallerken eller et brett og la den avkjøles helt. Da blir den deilig sprø.

3. Kjør suppen glatt Kjør rødbeter og kraft helt glatt med stavmikser eller blender. Smak til med salt, sort pepper og frisk sitronsaft. Sett suppen kaldt og la den avkjøles helt.

4. Gjør klar garnityret Skjær reddikene i så tynne skiver som mulig. Plukk kjørvelbladene og riv pepperroten fint.

5. Gjør suppen ferdig Når rødbetesuppen er ordentlig kald, rører du inn kefiren. Smak igjen – den kan gjerne få en liten ekstra skvis sitron og et drag med sort pepper.

6. Server Fordel den kalde suppen i skåler og topp med reddik, revet pepperrot, ristede bokhvetekjerner og frisk kjørvel. Server iskald.

PS!Og dersom Hans Aaseth skulle komme tilbake på kaffe, har jeg i hvert fall lunsjen klar. Men Norseman får han fortsatt ta alene.