Torsk…lutefisk…pinnekjøtt av lam – aj, aj, aj og nammenam! I motsetning til svineribbe med surkål som kommer fra Tyskland, er dette helnorsk matkultur som er verdt å bevare i en tradisjonsrik tid. Du kødder ikke med bestemors svor, sant?! Slapp av! Jeg skal ikke forsøke å omvende deres innkjørte og nedarva oppskrifter, men jeg vil […]
Ja, du leste rett. På Frogner i Oslo bor Atle Flom, som av pur pølseglede har startet en produksjon av det jeg mener er landets beste pølser. Sammen med den tyske pølsemakeren Thomas Buschhaus på Stokke i Vestfold, lager de Currywurst, Bratwurst, Merguez, Wiener-art, Pure-svin, og Pure-storfe. Jeg kjøpte pølsene forleden, og fikk som vi sier […]
Jeg kom nylig tilbake fra en fantastisk vinterferie i Arguineguin, hvor jeg spilte to konserter på den legendariske klubben Buster – og det til fulle hus og stormende jubel. En stor opplevelse for en aldrende popsanger, som nå er «resirkulert», og på en ny oppptur i karrieren. Ellers i uken, mens familien plasket i bassenget, […]
I forrige spiste jeg alle mine middager i matmekkaet Lyon uten at jeg en eneste gang fikk lyst til «å ringe en venn» for skryte av matopplevelsen. Det var mildt sagt skuffende, særlig siden dette var på velrennomerte spisesteder. Det skulle vise seg at jeg måtte tilbake til hjembyen min for at den bortskjemte ganen […]
Denne retten er en liten favoritt. Enkel å lage , og rik på smaker. Nydelig i sommervarmen. Eneste du bør passe på er fingrene dine, når du bruker mandolin for å skjære blomkålen i tynne skiver. Vi drakk en lett prosecco til dette, men her er mulighetene mange. Finn en hvitvin som tåler syrlige smaker.
Jeg hadde en inspirerende matopplevelse på Lysnes på Senja i helgen, hvor jeg spilte konsert. Arrangørene fortalte at de skulle servere grillmat til gjestene, så jeg foreslo jeg at de kunne lage en enkel fiskerett som et alternativ til kjøttmaten, og sendte dem en av mine ceviche oppskrifter. Da jeg kom frem til Lysnes ble […]
Jeg har alltid vært skeptisk til såkalt «supermat», og det er nok en av grunnene til at det tok så lang tid før jeg prøvde quinoa. Denne kornsorten, som egentlig er frø, regnes som noe av det sunneste man kan spise. Den er rik på antioxidanter, jern, fiber, og har store mengder proteiner, i tillegg til å være glutenfri. For oss som ikke regner ut næringsstoffer med kalkulator, så smaker den dessuten fortreffelig. Den nøtteaktige smaken og spennende teksturen løfter enhver rett til nye høyder, og kan enkelt erstatte ris, poteter og pasta, for dem som styrer unna karbohydrater.
Quinoa kommer i ulike farger. En lys variant som er mest vanlig, i tillegg til rød og sort. Hvis du ikke finner det i din dagligbutikk, så prøv helsekostsjappene. Denne salaten er mitt første møte med quinoa, og for et lykketreff. Dette er noe av det mest spennende jeg har smakt i år, og er allerede blitt en stor «hit» på vår familiemeny i sommer.
Etter vel mange råflotte grillopplevelser i sommervarmen, kjente jeg at løpeturene på tredemølla hadde begynt å lide. Svetteperlene ble til små elver, og de avtalte fettmålingene hos min ernæringsfysiolog på Volvat, ble avlyst med tomme unnskyldninger om et hektisk arbeidsprogram. Jeg, som skal løpe med Nitimens lyttere førstkommende lørdag på Hønefoss, bør helst være i mitt livs form når jeg stiller i det legendariske Hank Williams minneløp. Jeg kan ikke ramle av lasset uken før når dette har vært målet siden januar. Og treningsiver alene bringer meg ikke i mål, ihverfall ikke om jeg overlever på festlige kjøttretter fra grillen. På tide med en god gammeldags fiskegryte!
Jeg er ikke langsur, grensa går ved 200 år…
I år dropper jeg den tradisjonelle spekemat- og skalldyrs-festivalen jeg tidligere har hatt på 17.mai. Strengt tatt burde jeg vel laget en nordnorsk buffèt av lekkerbiskener som kunne markere fraværet av oss nordlendinger på Eidsvoll 1814, men jeg er for gammel til å være langsur. Grensen min går ved 200 år, og nå ser jeg positivt herfra og til evigheten. Siden jeg skal i form til å løpe Hank Williams Minneløp lørdag 24.mai på Hønefoss, vil menyen gjenspeile min nye, sunne livsførsel og treningsprogrammet som jeg har kjørt på Nitimen siden januar. (Bare en uke igjen av treningsterroren. Det er jammen verdt en fest i seg selv!)
Da påsken hadde passert, og sommervarmen rullet inn over Oslo, dukket det opp en svært så hyggelig innbydelse fra Grillsjefene på Kampen. Normalt ville jeg ha vært skeptisk til en invitasjon fra to slike røslige tungvektere, men siden dette var de premierte Grillsjefene, som i tillegg er det hotteste på grillkokk-himmelen, var det ingen tvil om at jeg måtte takke ja til denne lunsjen. Dessuten er det ingenting som er så deilig som vårens første «jomfru-grilling», når man har trasket vinteren lang og lengtet etter sol, sommer og duften fra en nytent grill. Jeg tok med meg min gode kamerat Jan Villard, som også er Trøffelhelt av hele sitt hjerte. Idet vi parkerte bilen, kjente vi røyken av mesquite-pellets pirre neseborene. I hagen ventet tvillingbrødrene Espen og Petter Gullikstad, som driver det nye konseptet «Grillsjefen«.
Trøffelhelt 