Jeg er ikke langsur, grensa går ved 200 år…
I år dropper jeg den tradisjonelle spekemat- og skalldyrs-festivalen jeg tidligere har hatt på 17.mai. Strengt tatt burde jeg vel laget en nordnorsk buffèt av lekkerbiskener som kunne markere fraværet av oss nordlendinger på Eidsvoll 1814, men jeg er for gammel til å være langsur. Grensen min går ved 200 år, og nå ser jeg positivt herfra og til evigheten. Siden jeg skal i form til å løpe Hank Williams Minneløp lørdag 24.mai på Hønefoss, vil menyen gjenspeile min nye, sunne livsførsel og treningsprogrammet som jeg har kjørt på Nitimen siden januar. (Bare en uke igjen av treningsterroren. Det er jammen verdt en fest i seg selv!)
Da påsken hadde passert, og sommervarmen rullet inn over Oslo, dukket det opp en svært så hyggelig innbydelse fra Grillsjefene på Kampen. Normalt ville jeg ha vært skeptisk til en invitasjon fra to slike røslige tungvektere, men siden dette var de premierte Grillsjefene, som i tillegg er det hotteste på grillkokk-himmelen, var det ingen tvil om at jeg måtte takke ja til denne lunsjen. Dessuten er det ingenting som er så deilig som vårens første «jomfru-grilling», når man har trasket vinteren lang og lengtet etter sol, sommer og duften fra en nytent grill. Jeg tok med meg min gode kamerat Jan Villard, som også er Trøffelhelt av hele sitt hjerte. Idet vi parkerte bilen, kjente vi røyken av mesquite-pellets pirre neseborene. I hagen ventet tvillingbrødrene Espen og Petter Gullikstad, som driver det nye konseptet «Grillsjefen«.
Det er vår, og jeg er på rekruttskolen for potensielle grillmestere. Grillkurs hos grillkongen Craig Whitson i Stavanger. Gruppen består av 27 andre middelaldrende ungdommer, 6 jenter og 22 gutter, og alle drømmer om å bli konge, eh…altså grillkonge.
Det er en berusende følelse av vår og sommer på Østlandet, og jeg kjenner at fjærkre er det som lokker sammen med mine lette burgunderviner. Jeg elsker kylling, og siden jeg er i full gang med trening og sunne måltider, er det viktig å finne nye og spennende måter å preparere hvitt kjøtt. Her er […]
Etter tettpakka dager med heftige middager, mange retter og enda flere gjester, ble denne siste dagen i påsken en sånn midt-i-mellom-lamme-middagene kveld. Ikveld skulle vi se Nrk krimmen, og spise noe enkelt. Til tross for at lista lå lavt ikveld, var eneste alternativ som siste gjenværende ferskvare etter dager med fråtsing.
Inngangen til påsken var iferd med å blåse bort med uvær og dårlig stemning i skiløypa, inntil våre gode artistvenner Monika Nordli og Steinar Albrigtsen kom på middag. Med positiv stemning og gode viner, ble den 4 retter lange menyen vi hadde planlagt, det som skulle målbinde uværet. Min kone hadde pyntet bordet til fest, vinene var åpnet i god tid og alle forberedelser med maten var i god tid på forhånd.
Påsken sto for dør, og i heimen diskuterte vi ulike menyer, da lammekjøtt ble et betent tema.
Min kone kommer fra Stavanger, og vi har ofte diskutert hvor det beste lammet kommer fra. Heldigvis kan jeg vise til målinger og konkurranser hvor Lyngen-lammet fra Troms troner suverent på topp. Dermed har diskusjonen stilnet, inntil denne påsken. Kona mi hadde fått sånn lyst på lamme-frikassé, mens jeg ville tilberede den delen jeg foretrekker best: carrè. For øvrig ingenting å gjøre med at jeg digger bøkene til spionforfatteren John Le Carrè, annet enn at vi begge er tradisjonelle, macho-menn.
I helgen kommer min datter Sela hjem fra New York, og vi skal ha familiemiddag på søndag. Siden hun er veganer, må jeg lage noe uten kjøtt til henne. Da passer det at en av rettene er en smakfull Salat Nicoise. En gammel klassisker som alltid gjør seg som lunsj, eller forrett i en større […]
Vel tilbake fra turné i Finnmark, er det om å gjøre å komme igang med lette og enkle oppskrifter igjen. Det er av og til vanskelig å finne fersk fisk på mandager, men laks er veldig tilgjengelig om dagen. I denne oppskriften steker du laksen med sitron og soyasaus, og serverer den med en frisk […]
Da vi var på turné i NordNorge på 80-tallet, var det nesten umulig å få fersk fisk eller andre nordnorske spesialiteter på restauranter. Jeg husker jeg satt på en restaurant i Svolvær og så fisken svømme utenfor kaikanten, og fikk øyeblikkelig lyst på fisk. Kelneren skulte rart på meg ved min forespørsel, og svarte stolt at hun hadde nydelig panert rødspette og biffsnadder med bérnaisesaus. Da jeg foreslo at vi kunne fange fisken ute på kaia, trodde hun at jeg fleipet, og himlet med øynene til mine gammeldagse ønsker.
Trøffelhelt 