Jeg er ikke langsur, grensa går ved 200 år…
I år dropper jeg den tradisjonelle spekemat- og skalldyrs-festivalen jeg tidligere har hatt på 17.mai. Strengt tatt burde jeg vel laget en nordnorsk buffèt av lekkerbiskener som kunne markere fraværet av oss nordlendinger på Eidsvoll 1814, men jeg er for gammel til å være langsur. Grensen min går ved 200 år, og nå ser jeg positivt herfra og til evigheten. Siden jeg skal i form til å løpe Hank Williams Minneløp lørdag 24.mai på Hønefoss, vil menyen gjenspeile min nye, sunne livsførsel og treningsprogrammet som jeg har kjørt på Nitimen siden januar. (Bare en uke igjen av treningsterroren. Det er jammen verdt en fest i seg selv!)
Hver uke fremover vil grillsjefene Petter og Espen Gullikstad servere oss Trøffelhelter en av deres originale grilloppskrifter. Først ut er italienske «porchetta», eller det usexy navnet ribbe, som det heter på norsk. Ribbe minner om tung julemat man spiser en gang i året, mens «porchetta» lyder eksotisk, innbydende og spennende. Noe som passer året rundt. Oppskriften er direkte overlevert fra den verdensberømte slakteren Dario Cecchini i Toscana, som jeg selv har vært gjest hos flere ganger, og som du kan lese om tidligere i bloggen min. Han er superstjerne blant alle mat-elskere.
Da påsken hadde passert, og sommervarmen rullet inn over Oslo, dukket det opp en svært så hyggelig innbydelse fra Grillsjefene på Kampen. Normalt ville jeg ha vært skeptisk til en invitasjon fra to slike røslige tungvektere, men siden dette var de premierte Grillsjefene, som i tillegg er det hotteste på grillkokk-himmelen, var det ingen tvil om at jeg måtte takke ja til denne lunsjen. Dessuten er det ingenting som er så deilig som vårens første «jomfru-grilling», når man har trasket vinteren lang og lengtet etter sol, sommer og duften fra en nytent grill. Jeg tok med meg min gode kamerat Jan Villard, som også er Trøffelhelt av hele sitt hjerte. Idet vi parkerte bilen, kjente vi røyken av mesquite-pellets pirre neseborene. I hagen ventet tvillingbrødrene Espen og Petter Gullikstad, som driver det nye konseptet «Grillsjefen«.
Det er vår, og jeg er på rekruttskolen for potensielle grillmestere. Grillkurs hos grillkongen Craig Whitson i Stavanger. Gruppen består av 27 andre middelaldrende ungdommer, 6 jenter og 22 gutter, og alle drømmer om å bli konge, eh…altså grillkonge.
Denne oppskriften garanterer lambadastemning i kjeften på deg som elsker is og sorbeter. Lett å lage og himmelsk på smak. Mascarpone er uvanlig for mange i denne sammenhengen, men gir en spesielt fløyelsmyk konsistens i sorbeter og iskremer. En hemmelig ingrediens som løfter deg og desserten til stjernene. Jeg kjører sorbeten i min italienske Gaggia Gelatiera, en desidert favoritt på markedet. Slipp sansene løs og nyt!
Les videre
De varme dagene etter påsken, fikk meg til å hente frem min gode gamle italienske iskremmaskin Gaggia Gelatiera, og det til vill jubel fra La famiglia. Jeg lagde en klassisk italienskinspirert vaniljeis, som jeg plasserte oppi en jordbær- og rabarbrasuppe. Gjestene hoppet i taket, og ba om ekstranummer, og det fikk de, for en gammel artist liker å få jubel. Som den rutinerte underholderen jeg er, har jeg selvfølgelig mange flere ekstranummer på lager. Disse har jeg tenkt å dele utover våren på Trøffelhelt, men først jordbær- og rabarbrasuppe med vaniljeis. Det er en vinnerdessert!
Det er søndag formiddag, og vi møter Hellstrøm foran et ekte amerikansk grillhus et sted mellom Asker og Lierskogen. Med Texas flagget The Lone Star på veggen, bærer dette bud om seriøs og stilmessig barbeque. På verandaen- the front porch- står det en spansk Josper-grill som går opp til 600 grader, og er en av verdens beste ovner. Ved siden av står en pelletfyrt Yoder-grill fra Kansas, og rundt hjørnet av grillhuset står den største utgaven som finnes av en Joe`s BBQ-smoker. -Dette er som å være i en Ferrarisjappe for griller, sier jeg tydelig imponert. – Ja, velkommen til barbequeparadis, smiler Hellstrøm idet han tar oss imot.
Etter tettpakka dager med heftige middager, mange retter og enda flere gjester, ble denne siste dagen i påsken en sånn midt-i-mellom-lamme-middagene kveld. Ikveld skulle vi se Nrk krimmen, og spise noe enkelt. Til tross for at lista lå lavt ikveld, var eneste alternativ som siste gjenværende ferskvare etter dager med fråtsing.
Det er påske, og nærheten til Hardangervidda bringer tilbake minner om mitt forrige møte med en annen vidde. Det var i Karasjok på turné med Scene Finnmark, at jeg hadde formidable opplevelser både på og utenfor scenen. Jeg ble møtt av landets blideste hotelldirektør, John Arne Mathiesen på Rica Hotel Karasjok. Han har et slikt sympatisk vesen, som får deg til å føle deg som verdens mest ettersøkte gjest, og fortalte med like stor entusiasme som om det var første gang, om alt det unike Karasjok kunne by på.
Inngangen til påsken var iferd med å blåse bort med uvær og dårlig stemning i skiløypa, inntil våre gode artistvenner Monika Nordli og Steinar Albrigtsen kom på middag. Med positiv stemning og gode viner, ble den 4 retter lange menyen vi hadde planlagt, det som skulle målbinde uværet. Min kone hadde pyntet bordet til fest, vinene var åpnet i god tid og alle forberedelser med maten var i god tid på forhånd.
Trøffelhelt 